Overvåkingskomiteen har i møte 15. mai prioritert følgende prosjekt:
Cirk Ferm
Prioritering: En grönare gränsregion
Spesifikt mål: Främja övergången till en cirkulär och resurseffektiv ekonomi
Prosjektperiode: 01.Sepember 2024 – 31.August 2027
Svensk projekteiere: MITTUNIVERSITETET
Norsk projekteiere: HØGSKOLEN I INNLANDET
Totalt budsjett: 995 374 EUR
Belopp EU-midler: 451 895 EUR
Belopp IR-midler: 150 040 EUR
Skogen er en viktig ressurs for Sverige og Norge, og den må brukes mer sirkulært og bærekraftig enn det som gjøres i dag. En av de viktigste biproduktene fra skogindustrien er sagflis, men i dag brukes sagflis hovedsakelig til pellets som brensel. Mikrober kan imidlertid omdanne sagflis til mer enn bare protein – de produserer også flerumettet fett. Dette øker verdien av produktet med mer enn fem ganger og gjør produksjonen økonomisk konkurransedyktig sammenlignet med lignende produkter i dag. Prosjektet har som mål å demonstrere at fermentering av trevirke fra sagflis kan gi grunnlag for å produsere protein og flerumettet fett som ingredienser for bærekraftig dyrefôr i grenseregionen.
På farten – Svensk Norsk Hästnäring i samverkan
Prioritering: En mer social gränsregion
Spesifikt mål: Förbättra lika tillgång till inkluderande tjänster av god kvalitet inom utbildning och livslångt lärande genom att utveckla tillgänglig infrastruktur, även genom att främja resiliens för distansutbildning och onlinekurser
Prosjektperiode: 1. juni 2024 till 31. maj 2027
Svensk prosjekteiere: Wången Aktiebolag
Norsk prosjekteiere: STIFTELSEN NORSK HESTESENTER
Totalt budsjett: 734 974 EUR
Beløp EU-midler: 297 621 EUR
Beløp IR-midler: 136 298 EUR
Hestenæringene i grenseregionene står overfor store endringer og utfordringer i tiden som kommer. Mangel på arbeidskraft, spesielt kvalifisert arbeidskraft, hindrer næringen i å utvikle seg på en bærekraftig måte. Prosjektet ønsker å sikre tilgangen på godt utdannet personell innen bransjen ved å starte en felles satsing på nettbasert opplæring. I grenseregionen er utdanningsnivået generelt lavt, og det er et stort behov for å tilpasse pedagogikk og metoder etter spesifikke behov etter kartlegging. Det er spesielt behov for hybrid- og digitale utdanninger som gjør det mulig for alle å delta, uavhengig av bosted eller familiesituasjon. Et robust utdanningssystem vil bidra til å fylle kunnskapshullene og resultere i en mer motstandsdyktig hestenæring. Dette vil også bidra til å møte morgendagens krav til hestevelferd, bærekraft og troverdighet i samfunnet.
